Helens julehus

Jeg er ikke av dem som pynter så veldig mye til jul. For meg er det viktigere med noen kjære ting i stedet for mengder. Jeg synes det er veldig hyggelig å lage en del ting sjøl som kan finnes fram igjen i flere år. Overraskende nok dreier det seg som regel om romantiske "blondeting" som for eksempel papirklipp. Dersom de oppbevares riktig, holder de i årevis. Hos meg er det absolutt flere engler enn nisser, og min eneste nyinnkjøpte julepynt for året er denne glassengelen.

Til jul i fjor var jeg så heldig å få to hvite julegleder av Søstrene Mylius. De har faktisk blomstret mer eller mindre i et helt år nå. Må si jeg er litt stolt over at de har prydverdi etter at de har blitt ett år gamle. Kanskje ikke så blomsterrike som hos blomsterhandlerne, men veldig hyggelige likevel. Litt rart med julegleder, for det var absolutt ikke favorittjuleblomsten min tidligere, men nå er nok hvite julegleder den juleblomsten jeg synes passer aller best inn i mitt gamle sveitserhus.

Nå har ståltrådpynten min kommet på plass på juletreet, sammen med blonder og kuler.

Endelig jul

Det ble som vanlig "julekvelden på kjerringa" her i huset. Men jeg kom akkurat i mål. Når vi hørte julen ringes inn fra kirka, kunne vi sette oss ned til julemiddag, pyntet tre, vasket gulv og full vedkasse.

Ute har jeg endelig fått på plass kulene mine. Jeg har ei god venninne som hjelper meg å lage keramikkpynt til hagen min. Det meste skal jo brukes i sommerhagen, men disse er tiltenkt vinterpynt i jernurnene. De runde blå kulene passer så fint til rekkverket, og for å gjenta den runde formen, fylte jeg masse ballonger med vann. Vannballongene ble imidlertid liggende gjennom kakelinna før minusgradene kom tilbake nå i jula.
Nå som jula er godt i gang, vil jeg benytte anledningen til å ønske alle som titter innom ei fortsatt god jul med julekort av min eldste sønn ved bilen sin.

Førjulspyssel

Jeg forbereder meg til et lite juleverksted vi skal ha på lørdag. Det har blitt tradisjon at en av mine kusiner og jeg samler våre barn og "tante barn" en førjulskveld til hobbyaktiviteter. I år har jeg tenkt å lage ting av ståltråd, samt dørkranser som jeg viste i forrige innlegg.



Blondene kjøpte jeg i fjor hos Søstrene Mylius. Etter hvert skal de opp på juletreet, men fram til da får blondene og hjertene pryde en av kjøkkendørene.



Hjertene blir formet rundt en krydderboks og ferksvannsperlene er fra et kjede som ble i korteste laget. Perlene har blitt kjøpt hos Marihønasverden.no

Juleroser og julepynt

Jeg er nok litt kjerringa mot strømmen når det gjelder julepynting her i bloggverdenen. Når advent starter, finner jeg fram stjerne og lysestake, men julepynten får vente til alt er klappet og klart til høytiden. Jeg holder riktignok på med en del julesaker. Jeg har blant annet vært så heldig å bli invitert til juleverkested der vi laget både hellige-tre-kongers-lys og tovede ullhjerter. Hjemme pusler jeg med papirklipp, ståltråd, einer og kongler. Og ute får pynten komme opp litt før jul.

Jeg har blitt glad i hvite blomster, så jeg har blant annet flere eksemplarer av hvite azaleaer inne. Når jeg besøkte Søstrene Mylius her om dagen, måtte jeg kjøpe med meg hvite juleroser. Forresten så ble det mer enn juleroser også. Jeg anbefaler dere sterkt et besøk hos Søstrene spesielt nå før jul. Koseligere stemning og flottere butikk skal det letes lenge etter!
Jeg har fått inn et parti blomsterkasser, og selv om det ikke er hagesesong tenkte jeg at julerosene kunne komme til sin rett i de nye kassene. Mannen min holder på å sette opp igjen en gammelt tømmerhus hos oss. Veggene har en flott rustikk overflate, og laftemosen kunne også brukes som dekke i bunnen av kassene.

En rose i førjulsstria

Nå som snøen daler ned og pakker hele hagen inn i kvitt, er det fint å tenke på at rosene får den luneste og beste dynen de kan få. Vi får håpe dynen ligger der i tilfelle minusgradene blir mange. Her er et bilde av en av mine favorittroser, Mercedes.

Blomstergave

Jeg er veldig begeistret for overraskende gaver. Det er alltid hyggelig med blomster, men når de i tillegg kommer uten at det er noen spesiell anledning blir jeg ekstra glad. Når jeg kom hjem fra jobb på fredag, var det levert en stor pakke fra vår lokale blomsterhandler. Til meg? Fra hvem?
I sommer hadde jeg blant annet besøk fra hagelagene på Gran, Lunner og Jevnaker. Dessverre var vi uheldige med været, så kaffen måtte drikkes innendørs. De hadde med seg en stor pose med kjempegode sukkererter som vi koste oss med i flere dager etter besøket.
Så når jeg pakket opp pakken, viste det seg å være en flott rustikk kasse med blomster i mine farger fra disse hagegjestene. Tusen takk til dere!

Gamle Azaleaer og nytt gammelt servise

Selv om azaleane mine var tema i bloggen min i fjor, er jeg like stolt over dem i år. Det er så fint å glede seg over blomstring også denne årstiden. Azalea er slett ikke vanskelig å få til. Det eneste de forlanger er vann. Samtidig vil jeg vise fram de nye kjøkkengardinene mine som jeg har holdt på med i lang tid. De strikkede kantene har selvfølgelig hagemotiv, roseblader.

Og her er et bilde av en annen trofast azalea

Det hender man ikke klarer å gå forbi ting som er til salgs. Jeg klarte ikke å gå forbi dette serviset. Det har de vakreste fiolene til dekor, til og med med min favorittfarge. At det i tillegg er et gammelt engelsk servise, gjorde at jeg bare måtte sikre meg det. Det har stempelet: Clementson Bros, England med en krone over teksten. Jeg har funnet litt informasjon på nettet, men ikke om akkurat dette serviset. Dersom noen kjenner til det, hadde det vært artig å høre fra dere.

Serviset har opprinnelig vært til 18 personer, men nå er det kun middagstallerkenene som er fulltallige. Men det er helt greit, jeg har ikke plass til å servere middag til så mange heller.

Alle bildene er klikkbare.

Mer Malurt

Jeg falt for fristelsen og kjøpte meg kremkvite roser til helga. 44 kroner for 10 roser er jo overkommelig. Jeg gjorde det enkelt og puttet kun noen kvister av malurt mellom rosene. Denne vasen passer så godt til disse små bukettene. Den er designet av Finn Schjøll og jeg var så heldig å få den som gave av Nordre Land Hagelag når de besøkte meg i sommer.
Bildet er klikkbart.

Siste høstroser

Nå synger det på siste verset med roser i hagen. De som holder ut til siste slutt er 'John Cabot', 'Mary Rose', 'Martin Frobisher', 'Alexander MacKenzie', 'Gerbe Rose' og 'Louise Odier'. Her er bukett med 'Louise Odier', svarthyll, strandrug og alunrot.

Sjal fra Sibir

Som den blondedama jeg er, har jeg blitt spesielt fasinert av sjalene som blir laget i Orenburg. De er strikket for hånd av den flotteste ull fra lokale geiter. Både framstilling av garnet og strikkingen av sjalene foregår på den samme måten som på 1800-tallet. De er utrolig lune og varme og passer like godt til festkjolen som til olabukse.

Sjal 1 (1,15m x 1,15m Pris: kr. 600,-):
Først syntes jeg det var litt dumt at sjalene er kvadratiske og ikke formet som en trekant som sjal oftest er. Men etter hvert har jeg funnet flere fordeler ved det. Blant annet å legge det delvis dobbelt. Da får man jo dobbel blondekant, som vist på dette bildet.

Slik blir sjalet når det legges helt dobbelt:

Og slik ser det ut bakfra:

Dette mønsteret blir kalt edderkoppnett, som vel må sies å være et passende navn:

Sjal 2:
Dette sjalet har samme mønstret som sjal 1, men er grått:


Garnet er tynt og det strikkes på relativt tykke pinner noe som gjør at resultatet blir veldig lett og luftig.

Sjalene er så lette og luftige, at de fint kan trekkes gjennom gifteringen.

Sjal 3 (1,35m x 1,35m Pris: kr. 900,-):

Dette sjalet er strikket på enda tykkere pinner, og er derfor ekstra luftig og lett. Det er også litt større enn de to andre.

Jeg synes borden rundt er spesielt vakker:

Sjalene er veldig praktiske å ha med i veska, ettersom de veier så lite og tar så liten plass.


Send meg en mail dersom du er interessert i sjalene.

Til slutt vil jeg bare slå et slag for vår lokale stoffbutikk, Kjolesentert på Lillo. Der har jeg kjøpt alt stoff, bånd og knapper til disse kjolene som har vært modell for sjalene. De har et enormt godt utvalg for kreative syere.

Flere kranser

Som kanskje flere vet, så har jeg mer eller mindre dilla på malurt. Jeg har etter hvert fått mange forskjellige typer i hagen min, og alle har absolutt prydverdi. Nå på høsten har den vanligste malurten Artemisia absinthium
sine noe uanselige gule blomster. Min de finnes i mengder, og jeg synes de har prydverdi blant annet til å lage kranser.

Sensommerbuketter

Hvilken liker du best?


Denne er laget av ei enkelt rose av 'Louise Odier', en kvist av svarthyllen som akkurat nå er tofarget, strå/blader fra strandrug og noen kvister med nyper fra ei gammel pimpinellerose.




Her er det roser fra den herdige og flittige Canadiske rosen 'John Cabot'. Den har følge av strandrug, kvister fra sørgepil (som jeg fjernet bladene fra) samt purreblader. (Buketten lukter allikevel ikke av løk :))

Sensommerkrans

Selv om jeg burde gjort tusen andre ting i hagen, fikk jeg så lyst til å lage en krans av ting fra hagen. Jeg valgte å bruke kvitrogn, buksbom, svarthyll, marikåpe og noen blomster av ryllik (selvfølgelig med fiolette blomster). Når en amatør fusker i faget, blir nok ikke resultat helt proft, men jeg gleder meg over kransen likevel. Jeg har blant annet hørt at profesjonelle avslører amatører med en gang dersom kransen er bundet i feil retning. Bør jeg speilvende bildet?:)

Her er bilder før og etter:


Så gjenstår det å se hvor lenge den har prydverdi.
(Bildene er klikkbare)

Tid for hageinspirasjon

Jeg har lagt ut Høstens hagekurs på nettsidene mine dersom noen har lyst til å forlenge hagesesongen litt.

Frøken rose 2008 - Primadonna

Jeg fikk lyst til å legge inn en kandidat til rosekonkurransen som Moseplassen arrangerer.

Valget mitt falt på den kanskje mest berømte engelske rosen 'Constance Spry'. I stedet for å døpe den med et egennavn, håper jeg det er lov å gi den tittelen Primadonna. For det er akkurat det denne rosen er. I ordboka beskrives en primadonna på denne måten:
Førstedame, den fremste sangeren ved en opera; overf: fordringsfull, lunefull person. Bedre kan ikke 'Constance Spry' beskrives.

Det er ingen tvil om at hun er hagens blikkfang og ubestridte dronning i begynnelsen av juli. Rosen dufter godt også, men den er ikke rosen med den beste roseduften etter min smak. Duften på denne rosen blir i faglitteraturen beskrevet som myrra.

Hos meg er den plantet på hver side av en rosebue som leder inn i en allé av roser. Ettersom alle rosene der er foredlet av engelskmannen David Austin, har jeg kalt denne alléen for 'Austin alle'.

'Constance Spry' er en engangsblomstende klatrerose. Den har en kort og intens blomstringsperiode. Dessverre står hver blomst veldig kort, og en regnskur midt i 'glansperioden' ødelegger vedlig mye.

Jeg har plantet isop på hver side av singelgangen, og jeg har latt akeleiefrøsjernen få lov til å frø seg så mye den har lyst til for å gi 'Primadonnaen' den rette romantiske akkompagneringen.

Rosen har nå stått i hagen min i mange år, og sakte men sikkert har den krøpet opp over rosebuen.

Nye ampler og nye pelargonier for året

Jeg har blitt veldig glad i amplene mine som jeg fant hos Fredrik & Micael. I stedet for å sette plastpottene synlig i ampelen, kledde jeg amplene med mose og fylte opp med jord. Deretter tok jeg pelargoniene ut av plastpottene og plantet dem i ampelen. Vanningen går veldig greit. Faktisk bedre enn ampler kledd med kokkosmatte.
Fargene på pelargonien blir dessverre gjengitt litt feil på bildene. Jeg synes de er helt vakre. (Bildet er klikkbart)

Plantekrok og roser

Inspirert av andre bloggere har jeg lett litt rundt i kroker og kriker. Det er nok ikke bare dumt at mannen min har bruk for alt mulig. Jeg fant nemlig ei sjarmerende hylle og et bord. I tillegg fikk jeg god hjelp til å sette det opp, så da var det bare å få tingene på plass.

Akkurat nå er er 'Loise Odier' på sitt aller fineste, og i år har den ikke fullt så mange syke blader som den pleier. Det kan jo hende at det har hjulpet at jeg har dusjet den med blandingen min.

En annen rose som jeg stadig må en tur bortom å lukte på er bourbonrosen 'Great Western'. Jeg vet at jeg burde ha beskåret den mye kraftigere, men da hadde det ikke blitt noen lang grein til å ligge i det gamle epletreet.

Hagevandring i begynnelsen av juli

6. juli arrangerte lokalhagelaget vårt 'Åpne Hager' på Toten. Hagen vår var en av 5 hager som hageinteresserte kunne ta en vandring i. Her ser dere min første gjest:

De første jordbærene har modnet



Nå synger det på siste verset for peonene for i år




Det gjør det også for de engangsblomstrende rosene. Heldigvis finnes det også remonterende sorter, slik som disse to: 'Mary Rose' og 'Rose de Rescht'


Men 'Constance Spry' har gjort jobben sin for denne sesongen


Men ramblerrosene er snart i fullt flor i hagen min. Her dekorerer 'Aglaia' benken min. Det må den få lov til, selv om det ikke blir så behagelig å sitte der.